Vi har krav på å bli informert!

Av Olav Tønsberg, Oslo

Efter å ha lest Paul Falcks innlegg 11. og 19. februar med et nærmest injurierende angrep på NRK og i særdeleshet programsekretær Ebbe Ording, kan det tyde på at programmet 5. februar traff riktig. Dersom “NRKmonopolet” har misjonert, og programsekretæren prediket sine egne synspunkter, kan de tiltalte godt forsvare seg selv uten min støtte. Husker jeg ikke feil, kom jo både energiministeren og adm. dir. i NVE til orde i tillegg til uttalelser fra professor Finn Førsund.

Min påstand er imidlertid: Vi vanlige forbrukere samt forretnings og næringslivet har krav på å bli informert om strømforsyning og kraftpriser, nå! Spesielt nå på dette tidspunktet, hvor Regjeringen og Stortinget står foran behandlingen av sentrale energipolitiske saker og ny energimelding, burde vi ha krav på en bredest mulig debatt om temaet. Alle bør få fremmet sine synspunkter, men Paul Falck og den kraftintensive industri må tåle å få rettet søkelyset mot seg. Jeg oppfordrer NRK og ikke bare store Osloaviser, men massemediene generelt, til å informere om elforsyning og strømpriser. Dette er et innfløkt og uoversiktlig område der kritisk, undersøkende journalistikk
kan avsløre skjevheter.

Det må skapes en så stor debatt at vi kan bli bevisste på konsekvensene av den energipolitiske styringen. Det kan stilles så mange kritiske spørsmål at spalteplassen for dette innlegget ikke er stor nok. Eksempel på manglende informasjon: I Aftenpostens reportasje 7. januar fremgår at borettslag og boligsameier har tapt millionbeløp på galt valg / ikke valg av strømtariffer. Behandling av flere saker og mine overslagsberegninger viser at bare i perioden 19781980 har abonnenter betalt 40 millioner kroner for mye for strømmen, kun i Oslo. Hva med perioden 19781987 for hele landet?

Bl.a. Oslo Lysverker, som jo også er et monopol, har hevet seg over min kritikk av en informasjon som ikke er holdbar overhodet. Adm. dir. R. Heiberg Kahrs i Norges Energiverkforbund og informasjonssjef Tor Inge Akselsen i Elforsyningens informasjonstjeneste gir meg, i Aftenposten 8. januar, en uforbeholden støtte i at informasjonen må bedres. Jeg er så dristig å foreslå at strømtariffsakene i Oslo burde vært gransket av en uhildet kommisjon. Har politikerne oversikt over hvor store skjevheter det er innenfor prisfastsettelsen og leveringsbetingelsene for elkraft? Det kan synes som om elprisen er en ny form for skatte og avgiftspolitikk. Hvorfor har ikke forbrukerorganisasjonene foretatt seg noe?

Strømleverandører tror de gjøre hva de vil med strømprisene

Enkelte strømleverandører tror at de kan gjøre som de vil med prisen. Det er på tide at forbrukerne gir klar beskjed og viser at vi har litt makt.

Vi kunne lese i BA tidligere denne uken at det stadig er betydelig forskjell på strømprisen. Det er tusenlapper å spare på å bytte fra de dyreste leverandører til de billigste. Omtrent samtidig kom det ut at landets største strømselskap, Hafslund, har varslet sine kunder om en voldsom prisøkning. Vi har de siste årene lært oss å godta stor prisøkning i vinterhalvåret når det har vært lite vann i magsinene. Denne gangen går vi en vinter i møte der værgudene har sørget for å fylle opp magasinene. Likevel varsler landets største leverandør om sterk prisøkning. Maken til frekkhet! Det ligner ren svindel, og viser at vi i enda mindre grad kan stole på de som prøver å gjøre seg stadig mer søkkrike på vår bekostning.

Dette er ikke bare et problem for Hafslund, men for hele bransjen. Det kan jo være at også strømleverandører har et visst behov for troverdighet hos sine kunder. I Hafslunds tilfelle er det nærliggende å konkludere med at de setter opp prisen for å venne kundene til en høyest mulig pris. Da selvsagt med enda mer gigantisk overskudd. Samtidig tar de rett og slett sjansen på at forbrukerne er trege. BA-listen tidligere i uken viste at det er betydelig forskjell på prisen strømleverandørene tar seg betalt. Samtidig er det nå svært enkelt å bytte leverandør. Likevel er det mange som ikke gjør det, men fortsetter å betale mye mer enn de egentlig må.

Det er så sin sak at enkelte ønsker å betale mer enn nødvendig for strøm, men smart synes det ikke å være. Med mindre de sitter på aksjer i selskapet og får enda større utbytte etter hvert som overskuddet øker til umoralske høyder. Det verste med at ikke flere av oss bytter til en billigere strømleverandør, er uansett at vi dermed oppmuntrer selskapene til å ta seg skamløst betalt. Gjett om de ler av oss når de teller alle pengene vi sender dem. Strengt tatt frasier vi oss i vår passivitet retten til å klage på prisøkningene. Det verste ved å forbli trofaste mot slike leverandører er at vi indirekte oppfordrer dem til å skru opp prisen. Dessuten gir vi dem overskudd som kan brukes til å sluke brysomme konkurrenter. Slike som kan gi oss lavere strømpriser. Det er mange gode grunner til å bytte fra dyre til billigere strømleverandører. Før det er for sent.

Strømleverandører skrur opp strømprisene

Strømleverandører i nord varsler variable priser på skyhøye 118 øre kilowatt-timen.

Samtidig som rekordmange kunder søker etter billigere strøm, skrur 65 strømleverandører prisene til himmels. Men forskjellene er dramatiske. Husholdninger i Nord-Norge kan få strøm til halv pris, om de velger å bytte til en av de billigste landsdekkende leverandørene som har base i sør. Det liker ikke markedssjefen i Kraftinor, Narvik-selskapet som er blant de billigste på spotpris, men snart har den dyreste, variable kraftprisen.

- Et selskap som NorgesEnergi kan selge strøm i nord til sørnorsk pris for å kapre kunder. De gjør ikke noe galt, men det er urettferdig, sier Frank Sundermeier i Kraftinor.

Han synes ikke det er pinlig å bestige pristoppen og legger all skyld på Statnetts inndeling av landet i markedsområder som har ulike kraftpriser.

- Da snittprisen i markedet var 1 krone mandag, måtte nordnorske kraftselskaper betale 3 kroner mer for kilowatt-timen. Det er kostnader vi må få dekket inn.

- Men konkurrenter betaler det samme i Nord-Norge?
- De har storparten av leveransene i sør. Da kan de selge med tap i nord for å skaffe seg nye kunder her. Det er en form for kryssubsidiering som er konkurransevridende.

Strømprisene er på vei opp

Adm. direktør Gunnar Norheim i NorgesEnergi sier at leverandørene i Nord-Norge har vært nødt til å sette opp prisene betraktelig mer enn konkurrentene i sør.

- Vi får henvendelser, men opplever ingen kundestorm, sier sjefen for NorgesEnergi.

I dag er 14 kraftleverandører landsdekkende. Norheim tror at færre og færre vil gi tilbud til kunder over hele Norge.

- Når selskapene ikke lenger kan kjøpe strøm til fornuftig pris, må de prioritere egne kunder. I dag selger de fleste med tap. Prisene er på vei opp overalt.

- Hva kan forbrukerne gjøre?
- Det er ingen smarte triks. Sørg for å ha en leverandør som er konkurransedyktig på pris. Jeg tror strømprisene blir høye i to-tre måneder fremover, sier han.

Spotavtale

De som jubler i dag, er dem som inngikk fastprisavtaler om strøm til 40-50 øre kilowatt-timen, den gang fastpris var høyere enn den flytende prisen. Det var det veldig få som gjorde.

- Problemet er at interessen for å binde strømprisen først kommer når prisene er høye og stigende, sier kommunikasjonsdirektør Jeanne K. Tjomsland i Fjordkraft.

Selskapet stoppet i går salg av strøm til fastpris.

- Vi kan ikke anbefale å binde prisen på dagens, høye nivå. Akkurat nå er variabel kraftpris billigst i deler av landet, men over tid lønner det seg med spotavtale, sier Tjomsland.

Så sent som i november var bare en av fem nordmenn bekymret for strøm- og fyringsutgifter, ifølge en undersøkelse som Synovate gjennomførte for Nordea.

- Samtidig oppga to av fem at de hadde liten eller ingen buffer mot uforutsette utgifter. Det er skremmende, i lys av dagens priser, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i Nordea.

Hun anbefaler å sette i gang sparing, for å kunne håndtere strømregningene som kommer i april.

Strømleverandørene i kamp om strømkundene

“Ishavskraft prøver å skremme kundene tilbake. Det er et gufs fra fortiden. Gunnar Norheim, Norgesenergi mener Ishavskraft prøver å skremme bort kundene fra andre strømleverandører.

For noen dager siden sendte Ishavskraft ut et brev hvor de gir kunden tips om hvordan man skal forholde seg til strømtilbud fra ulike strømleverandører. I brevet nevnes det blant annet at man ikke bør inngå avtale per telefon og at man ikke alltid vil spare så mye som konkurrentene forteller om.

Aggressiv markedsføring fra strømselskap

Markedssjef i Ishavskraft, Grete Ovanger forteller at flere kunder har henvendt seg i det siste til dem for å ytre sin misnøye om forskjellige strømleverandører. Dette gjelder tre-fire selskap som driver med aktivt telefonsalg. Norgesenergi er ett av selskapene som blir trukket fram.

- Vi har med jevne mellomrom fått tilbakemelding fra kunder som føler seg lurt, deriblant av Norgesenergi. De er ett av de selskapene som har selgere på provisjon. Dermed har de drevet med aggressiv markedsføring og kommet med tilbud som ikke har stemt overens med det de har lovet, sier Ovanger.
Hun mener at Norgesenergi har operert med avgifter som har vært holdt skjult for kunden.

- Derfor sender vi ut dette skrivet, for at kundene skal være oppmerksomme. Noen kunder forteller oss at det har kommet tilleggsavgifter som kunden ikke visste om, som blant forskuddsbetaling og fakturagebyrer, forteller Ovanger.
Hun mener at fakturaene har vært uoversiktlige og det har kommet gebyrer som ikke har blitt informert om på forhånd. Hun forsikrer om at i Ishavskraft er de helt åpne på alle avgifter.

Ubegrunnede påstander om strømleverandør

Administrerende direktør i Norgesenergi, Gunnar Norheim mener påstandene er helt ubegrunnede.

- Vi er en stor leverandør med mye aktivitet i Norge. Vi tilfredsstiller alle krav i markedsføringsloven. Ishavskraft prøver å skremme kundene tilbake. Det er et gufs fra fortiden, sier Norheim.

Han viser til at de sjelden får klager og at de har mange fornøyde kunder. Ovanger vil poengtere at Ishavskraft ikke er ute etter å sverte konkurrentene, men at de forholder seg til tilbakemeldinger fra kundene. Hun vil understreke at Ishavskraft har en helt annen fremgangsmåte med å skaffe seg kunder.

- Vi vil ikke drive med aggressiv markedsføring på den måten. Vi holder på med kunderådgivning og er flinke på kundeservice. Vi vil være synlige i det i landsdelen, avslutter Ovanger.

Hafslunds prishopp

Det er ufattelig! Hvordan kunne det være mulig for noen, og tilegne seg billig, store industribedrifter i Norge? Som alle kommunale strømleverandører. De fakturerte strøm inklusiv nett, levert til kunden.

Nu opplever vi hva Hafslund gjør! Som en av de største strømleverandører hadde de sikkert til hensikt da de kjøpte seg inn i denne lukrative virksomhet: Å tjene mye penger! Det synes som å være gjort en stor feil av vårt samfunn, da de lot Hafslund kjøpe opp elektrisitetsverkene. Det første Hafslund spekulativt gjorde, for å skjule noe av prisen, var å opprette en seksjon for strøm og en for nett. Det ble gjort med en tydelig hensikt og frekkhet. Strømmen skulle se billigere ut.

Forleden kom det fra Hafslund et nytt trekk: Det er ikke gått mer enn en måned siden de la om tiden for å sende faktura, som var to måneder, til en måned. De hevdet de gjorde det av hensyn til kundene, som dermed fikk mindre beløp å betale hver gang. Men hensikten var sikkert noe annet, da ble det rom for høyere priser! Så er det gått noen dager siden sist, nu slår de til med å høyne prisene igjen! Som de selv lyster. Hva er det som er i ferd med å skje i samfunnet, er det for kaldt å demonstrere i Norge?

Slik finner du billig strøm

Føler du at du betaler for mye for hver måned til ditt strømselskap? Kanskje du for eksempel har Hafslund, og ved siden av nettleien betaler en uforholdsmessig høy strømregning? Da er det kanskje på tide å vurdere om du skal slå opp med din strømleverandør og se om du kan finne et annet strømselskap som er billigere. Det er veldig lett å finne billig strøm på internett. Det finnes flere sammenlingingstjenester som enkelt viser deg forskjellene i pris mellom de ulike strømselskapene. En slik tjeneste som viser strømpriser på en enkel og lettfattelig måte, er Strøm Eksperten

  1. Gå inn på www.stromeksperten.no sin database for å finne landsdekkende strømleverandører rangert etter pris. Legg inn bostedskommune og årlig kraftforbruk.
  2. Du får opp oversikt over standard variabel pris, spotpris og fastpris i 1 og 3 år fra alle selskapene i inneværende uke.
  3. Du kan også få opp priser over tid, slik at du ser hvilke leverandørene som vedvarende er billige.
  4. Vil du bytte, kan du på Konkurransetilsynets nettside klikke på leverandørnavnet og hente bestillingsskjema.
  5. Din nye leverandør vil informere din nåværende kraftleverandør og netteier om leverandørskifte.
  6. Normalt tar det 2-3 uker å bytte.
  7. Det koster ingenting å skifte strømleverandør, Du kan skifte så ofte du måtte ønske.
  8. Unngå strømleverandører som krever forhåndsbetaling.

Hvor ofte bør jeg sjekke strømprisene?

Du bør sjekke strømprisene ved hver regning, altså annenhver måned. Sjekk hva du betaler, sammenlignet med hva andre selskaper hadde tatt, og hva det kostet i fjor for eksempel. Det er lurt å sette en grense, eller noen regler for deg selv for når du skal gidde å bytte. For eksempel kan det være at om du betaler mer enn 200 kroner ekstra, sammenlignet med hva du måtte betalt hos et annet strømselskap. Billig strøm er nemlig enkelt å finne nå på internett, og det er bare tull å betale for dyr strøm. Det er jo heller ikke noe kvalitetsforskjell mellom billig strøm og dyr strøm. Strøm er strøm, enten den er billig eller ikke!

Betaler dyrt for papirregning fra strømleverandører

De siste dagene har Knudsen mottatt mange telefoner fra eldre som reagerer på at de må betale ekstra for å få strømregningen på papir. En rekke selskaper som selger strøm, belaster kundene med ekstra gebyr om de vil ha regningen i postkassen. De aller billigste strømavtalene er kun tilgjengelig for dem som velger e-faktura, avtalegiro eller bestiller på nett. Continue reading

Lovløse strømleverandører

Lovløse strømleverandører raner både kunder og eiere Av Svein Aasegg, Alta Visste du at det finnes en rekke lokale kraftlag som er organisert som andelslag på siden av norsk lovgivning? Mange av dem drives nå som betydelige forretningsforetak etter hjemmesnekrete vedtekter som er uten lovlig forankring! Samtidig er de monopolforetak med sterk innflytelse på prisen på strømmen vi alle er helt avhengig av. Jo da, det går an! De ble gjerne grunnlagt som spleiselag mellom folk og kommuner med formål å skaffe nok og rimelig strøm. Så også med vårt hjemlige Alta Kraftlag a/l.

Her fastslo jordnære gründere i egne vedtekter at ev. driftoverskudd, etter at vanlige utgifter var trukket fra, skulle brukes til «nedsettelse av strømleieprisen» og at «vedtektsendringer for å være gyldige skal godkjennes av NVE.» Det var den gang Men det var den gang da. Slike hindringer for å flå folk har nye kluter i styre og stell strøket fra vedtektene, og blodpris på strøm har gitt overfylt pengebinge i laget. Noe av bingen er med Einar Steensnæs’ henvisning faktisk tappet fra kommunens sosialbudsjett! Og hvor mange skal sendes på sosialen med strømregninga denne vinteren?

Går på bekostning av strømprisene

Pengebingen synes på få år å ha blitt så ubekvemt stor, at laget vårt har pumpet ut mye penger inn i stadig nye ubeslektede forretningsforetak. Hør bare: oppretting av investeringsselskap, steinbitoppdrett, bredbånd, kunnskapspark, aksjer, fiskeriforetak, fast eiendom osv. Noe med tap. Helt greit at vi trenger gode næringstiltak, men det er utilgivelig galt at midler til dette tillates beslaglagt eller ranet over folks strømregninger. De er ublu nok fra før! Hvem har gitt fullmakt til det? At det åpent snakkes om en helt ny skatt, «strømskatt», kan bare forklares med at norsk lov må være helt fraværende!

Strippet ut av laget Selve kraftsalget er derimot strippet ut av laget vårt til et nytt selskap: Ishavskraft A/S. Her har man, sammen med andre lokale kraftlag og finske Fortum som hovedaksjonær, oppnådd et heller tvilsomt prissamarbeid. Tror man det er mer stuerent å klippe grådig aksjeutbytte i stedet for selv å flå egne kunder og eiere? Heia Norge!
Verst er at et mindretall på tre av andelseierne i laget vårt som sitter på kun 1/3 av eierandelene overstyrer det hele alene. Flertallet på 2/3 har ikke verken stemme- eller møterett! Mindretallet gjør hva de vil, og endrer stadig vekk lagets vedtekter uten verken faglig eller juridisk godkjenning. Det skjer i lukkede møter uten at eierne orienteres om vedtak. Men pytt! Vårt lokale kraftmonopol har da lenge drevet med vedtekter utenfor lov og rett så hvorfor ikke fortsette med det så lenge ingen sier fra og ingen gir stoppordre!

Strømleverandørene raner eierne

Tilknyttet en «omstruktureringsprosess», er alle andelseierne med frist 30.d.m. truet med tvangsutløsning til fjottpris pålydende 100 kr pr. andel som er verdiestimert til ca. 10.000 kr. Om det kalles beslagleggelse eller ran av eiernes opptjente verdier går ut på ett. Laget er i alle fall verdsatt til ca. NOK en halv milliard, og i 1997 ble opplyst at laget hadde 4.126 eiere med til sammen knapt 50.000 eierandeler iflg. siste regnskap.

Mange andelseiere har i årenes løp gått bort uten å ha blitt utløst, og andelseierregistret har ikke vært holdt ajour. Det betyr at mange er eller vil bli ranet mye. (Og 100-lappen fra 1948 er nå verdt 1.607 kr uten renter.) Tro det eller ei: nå er styret bortreist nok til å ville snyte eierne ved å «nedskrive andelene i null» og deretter stifte en helt ny form for andelslag uten andelskapital og som meg bekjent aldri tidligere har sett dagens lys i vårt land!

Strømselskapene lager egne lover

Alle avdøde andelseierne er ranet for oppgjør til reell verdi i strid med Selskapslovens § 2-31 fordi man i «vedtektene» har droppet tidligere innløsningsplikt ved dødsfall og i stedet har innført: at laget «ikke har plikt til å innløse andeler». Slik lager man sin egen «lov». Slikt er smittsomt, så Repvåg Kraftlag a/l i Honningsvåg gir også blaffen i Selskapsloven. Det ble av bladet «Næringsrapport» nr.2/2003 over hele førstesiden brettet ut som «Ran ved høylys dag»! Jo da, men så er vi da også nord for «moralsirkelen»!

Aller verst er det likevel i Vadsø. Da man der «omstrukturerte» Varanger Kraftlag a/l til A/S på 90-tallet, var det en så grov tvangsutløsning og overkjøring av uvitende og målløse eiere at det fikk kraftkollega adm.dir. i Repvåg Kraftlag a/l til å gå ut i lokalavisen «Finnmarksposten» nr.45/2001 med følgende skikkelige kraftsalve: «Det som skjedde der vil jeg karakterisere som historiens største tyveri. De satte inn en bitteliten rubrikkannonse i avisen hvor de kunngjorde at de herved overtok alle andelene, og dermed ble de ingenting verdt for eierne!» (Sitat slutt.) Grøss og gru! Og Varangkraft A/S er nå priset til NOK 1,2 milliarder og averterte nettopp etter fire nye direktører! Jo da!

Spørsmål til Økokrim Og jeg spør Økokrim: Hvor mange slike nevnte ulovlig tvangsutløste eller stjålne kraftmilliarder kan der finnes til sammen rundt om i landet vårt? Har ikke Økokrim etterforsket mange langt mindre saker som vedrører langt færre folk og kroner enn dette?
RØVERE? Mange røvere i kraftbransjen, mener Svein Aasegg.